Home / Opera / Operaens fødsel

 

Opera ble etter hvert den mest populære, dramatiske formen i Italia. I rennesansen fantes det mange såkalte “akademier”, eller grupperinger, av menn som delte de samme intellektuelle og kunstneriske interessene og opera ble født i en av disse grupperingene; “Firencekameratene”.

Medlemmer av Firencekameratene som var interesserte i Gresk musikk og dens bruk i drama ville skape forestillinger som var basert på de gamle, greske tragediene. Den første operaen i full lenge var Dafne (1594). Teksten var skrevet av Ottavio Rinuccini og Giulio Caccini og musikken var skrevet av Jacopo Peri.

Den første, store operakomponist var Claudio Monteverde (1567-1643). Hans opera Orfeo (1607) fokuserte i større grad en tidligere på den instrumentelle musikken og started dermed et skifte i fokus fra de dramatiske over mot de musikalske verdier.

Etter hvert som operaens popularitet økte ble også hovedsangerne større og større stjerner. Den nye stjernestatusen ga sangerne makt og nå begynte de å forlange flere arier (melodiøse sanger) i stykkene slik at deres stemmeprakt kunne få komme til sin rett mellom de lange, resiterende passasjene. Som et resultat av dette ble også librettoene (den dramatiske teksten) mer komplekse og ble ofte solgt til publikum slik at disse bedre kunne følge med på handlingen. En lykkelig slutt ble standard og operaforestillingene ble store begivenheter med flotte og fascinerende scenografi og kostymer.

Opera ble snart populært over hele Europa og den Italienske originalen med scenografi og det hele ble kopiert ved alle de store, europeiske hoffene.